Betalt vs. Organisk søk: Hvordan kan de brukes?

Når du søker etter innhold på en søkemotor som Google eller Yahoo, vil du få opp flere millioner resultater på det som kalles «Search Engine Result Page», med forkortelsen SERP. Blant disse resultatene vil det være en blanding av organisk og betalte. Det kan være vanskelig å tyde hvilke av disse som er hva, men bakgrunnen til hvorfor de er plassert der de er avslører mye.

http://www.quickmarketing.com/paid-vs-organic-difference/

Som hovedregel kan man si at de første resultatene er betalte, og da som oftest reklamer som søkemotorens algoritmer har funnet ut at passer til deg. Videre, er resultatene som dukker opp på midten av siden ofte organisk, og er plukket fra hele nettet. Videre skal artikkelen snakke om:

  • Hva forskjellen på betalt og organisk søk er
  • Fordeler og ulemper ved disse
  • Hvordan en blanding av dette kan brukes i en bedrift

Betalt vs. Organisk søk: Hva er forskjellen?

Betalt søk er reklamer som ulike bedrifter har betalt for at skal komme øverst, selv over de organiske resultatene. Dette er en metode for å få eget innhold tydelig frem, og ved å investere penger i SEM (search engine marketing), vil det være større sannsynlighet for at du kommer høyt opp når noen søker etter spesifikke nøkkelord.

I teorien skal det ikke være vanskelig å identifisere et betalt søk fra et organisk søk. I SEPR vil du kunne se at det tydelig står «Annonse» over nettsidens URL. Dette er illustrert under, der man tydelig kan se at de øverste resultatene i søket etter «Pizza Oslo» er betalte.

Organisk søk tyder til funn under reklamene betalt for på SERP. Dette er «naturlig» funn, der søkemotorens algoritmer har funnet de mest relevante resultatene på hele nettet til det du søker etter. Hvilke av disse artiklene som kommer høyest opp i listen av organiske resultater har mye med hvilke nøkkelord artikkelen bruker, meta-tags, tittel-tags og relevant innhold. Det er mulig å øke sjansene for å komme høyt opp i organisk søkeresultater, altså ved å ta i bruk SEO (search engine optimalization). Dette er en taktikk for å øke antall besøkende på nettsiden din, i tillegg til å få en høy plassering på søkemotoren. Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om hvorfor man bør investere i SEO, her!
Videre har jeg tatt ett skjermbilde av de øverste organiske resultatene i søket etter «Pizza Oslo».

Fordeler og ulemper

Fordelen ved å benytte seg av organisk søk er for det første ganske innlysende: at kostnadene er mye lavere enn ved betalt. Ved å benytte seg av SEO og produsere relevant stoff vil dette lønne seg i det lange løp. I tillegg vil Google vurdere deg som en pålitelig kilde etterhvert som flere av dine innlegg når høyt, og du vil automatisk kunne nå høyere opp i SERP. Dette gjør også at flere brukere vil huske din nettside fra forrige gang de søkte etter noe, og ender opp med å bruke din side som en «to-go» side for å få svar.

Organisk søk har ikke bare fordeler, en av ulempene er at det er tidskrevende å utvikle artikler som er relevant med tilhørende gode nøkkelord. Det å arbeide med sin SEO tar tid, men vil også gi gode resultater. Dette kan sammenlignes med betalt søk, der man kan klatre fortere opp i SERP.

En balanse mellom organisk og betalt

For å konkurrere på dagens marked er det viktig å ha en kombinasjon av både organisk og betalt søk. I det lange løp kan et organisk søkeresultat klatre opp i listen, så lenge informasjonen oppleves som relevant. Dette står i kontrast med betalt søkeresultat, der man ikke blir vist dersom man ikke betaler.

Det er viktig å nå frem til kundene i både den øvre delen av søket, og den nedre delen. Ved å utvikle innhold med gode nøkkelord og relevant innhold gjennom gode SEO teknikker, forsikrer du deg om at ditt innhold forblir synlig i lang tid fremover. I tillegg er det viktig å bruke betalt søk for å bli plassert fremfor brukere med høy kjøpsintensjon.

Kilder:
https://www.acquisio.com/blog/agency/difference-between-organic-paid-search/
https://www.impactbnd.com/blog/organic-search-vs-paid-search

Er outbound markedsføring død?

Det finnes utallige måter å markedsføre sin bedrift eller sine produkter på, men hvordan skal man vite hvilken strategi som er best? Du har sikkert hørt om inbound og outbound markedsføring, men du vet kanskje ikke at forskjellene mellom disse er ganske store? Er du usikker, er det bare å lese videre!

Hva er inbound markedsføring?

Inbound markedsføring har som mål om å tiltrekke seg kunder og deres oppmerksomhet istedenfor å «pushe» sin bedrift på kundene. Her brukes SEO, innholdsmarkedsføring og sosiale medier i kombinasjon med en kreativ tankegang, som tilsammen skal vekke kundens oppmerksomhet. Målet er å øke antall konverteringer, trafikk og engasjement gjennom eide og fortjente kanaler.

Inbound markedsføring kommuniserer informasjon som kunden oppfatter som relevant og verdifullt. Istedenfor å mate på med «outbound markedsføring» (dette blir forklart videre), eksempelvis bannere, bilder og videoer som oppfattes mer som uinteressant enn engasjerende, vil inbound marketing ta utgangspunkt i at reklamen blir innholdet. Dette kan gjøres gjennom organisk materiale gjennom en søkemotor som tar kunden til ett velformulert blogginnlegg. Ved å komme med nyttig informasjon om produktet du selger i ett slikt innlegg, vil dette være nyttig for kunden som søker informasjon rundt det de ønsker å kjøpe. Her kan man lede kunden gjennom sin kjøpsreise, ved å komme med innhold de ønsker å få servert.

Forskjellen på eide og fortjente mediekanaler

For å forstå inbound markedsføring må man ha en oversikt over forskjellen på eide og fortjente medier. Disse to brukes aktivt for å engasjere potensielle kunder.

Eide mediekanaler er kanaler bedriften i hovedsak selv eier og har kontroll over, som en Facebook profil eller egen nettside. Samtidig er ikke dette det samme som nettsamfunnet til bedriften, der dette er et fortjent medie. Her har man full kontroll over når, hvor, og hva som skal postes av innhold.

Fortjente mediekanaler er den omtalen man har fortjent og opparbeidet seg gjennom hardt arbeid. Dette kan være omtaler i artikler eller på sosiale medier. Her skapes det en verdi gjennom et sosialt medium for å få frem engasjement, som en kan høste verdi av.  Det er mindre grad av kontroll på når og hvor innholdet blir postet, men det er som en belønning for hardt arbeid satt i inbound markedsføring.

Hva med outbound markedsføring?

I forhold til inbound markedsføring vil outbound markedsføring ha større fokus på salg enn økt oppmerksomhet rettet mot merket. Her settes annonser der man tror kunden vil være, dette kan for eksempel være videoer, bannere eller e-mail markedsføring. Merket prøver ofte å overtale kunden til at de MÅ ha produktet, og kan lokke med rabatterte priser eller kupong-koder for å lokke kunder inn. Ulempen med dette er at det ofte oppleves som støyende, forstyrrende og lite personlig i markedsføringen. Dermed begynner fler å se på denne måten å promotere på som utdatert.

Medier som blir brukt her er ofte betalte-medier. Dette innebærer at bedriften betaler for, eksempelvis, annonser på Facebook eller betalte omtaler på Instagram. Det er verdt å notere seg at markedsføring på sosiale medier er gode markedføringsstrategier, selv ved inbound markedsføring og kan få fart på en kampanje.

Er outbound markedsføring død?

Inbound og outbound markedsføring oppfyller hver for seg ulike behov. På en side vil inbound markedsføring kan generere mer potensielle kunder og en mer solid og stabil strøm med leads. På en annen side kan outbound markedsføring gi en rask og stor økning i salg på kort tid.

Det kan sies at outbound markedsføring enklere kan få en ny bedrift opp på markedet, gjennom nyhetbrev og PPC markedsføring. Derimot det kan lønne seg å bruke SEO, slik inbound markedsføring benytter seg av, i det lange løp. Ved å bruke en kombinasjon av begge disse strategiene, i ulike stadier av en bedrift, kan man få gode resultater i fremtiden. Samtidig er det få som anbefaler å bare satse på outbound markedsføring der målet ofte er mest mulig salg. Dette kan kanskje lønne seg i en vanskelig eller stille periode, men ikke som eneste strategi året rundt.

Fordeler med inbound markedsføring

Mulig å nå riktig målgruppe med riktig innhold: Ved å fokusere på å få riktig informasjon til riktig segment vil du få svært fornøyde kunder. De får det de leter etter, og konverterer deretter.

Tilliten vil øke: Inbound markedsføring handler om å gi informasjonen kunden søker på en kreativ måte, og det er ikke om å gjøre å sette flest annonser på siden for å få flest salg. Dette er mindre aggressivt for kunden, og tilliten til at produktet faktisk er egnet til dem øker. Ved å ha en markedsføring som føles personlig for hvert enkelt kunde, vil dette føre til ett mer personlig forhold mellom kunden og merket, noe som igjen kan føre til lojale kunder.

Økonomisk lønnsomt: Det er langt mer økonomisk å benytte seg av eide mediekanaler enn å betale store summer for å bli promotert av andre. Det koster lite å sette opp egen blogg eller kontoer på sosiale medier, og vil til gjengjeld ha store gevinster.

Kilder:
https://www.avidlyagency.com/no/growthhub/buyers-journey-inbound-marketing
https://www.marketing-schools.org/types-of-marketing/inbound-marketing.html
https://www.optimizely.com/optimization-glossary/inbound-marketing/
https://www.animusrex.com/insights/2017-06-13-the-top-5-pros-and-cons-of-inbound-content-marketing
https://leadshuttle.com/is-outbound-marketing-dead/

Alt om Growth Hacking

Dersom du er interessert i markedsføring og utvikling av bedrifter har du helt sikkert hørt om «Growth Hacking», der dette er har tatt stor plass innen markedsføring den siste tiden. Dagens innlegg skal ta for seg følgende punkter:

  • Hvor kommer Growth Hacking fra?
  • Hva er Growth Hacking?
  • Hvordan benytte seg av det.
  • Fordeler og ulemper ved å bruke Growth Hacking.

Hvor kommer Growth Hacking fra?

Growth Hacking er et relativt nytt begrep som kommer fra Paypal markedsføreren Sean Ellis, som i 2011 satte ut en søknad for en slik «Growth Hacker». Han lette her etter noen som ikke bare kunne markedsføre, men som også hadde kunnskap innen produktutvikling, data og teknologi. Her var det mange som kunne identifisere seg med beskrivelsen han ga, og det ble ett tydeligere skille på Growth Hacking og tradisjonell markedsføring.

Hva er Growth Hacking?

Growth Hacking handler om å utnytte de ressursene man har på tvers av avdelingene, for å finne og beholde kunder for å oppnå vekst. Dette gjøres gjennom kreativitet på sosiale medier samt å analysere disse dataene. En kan si at det å være en Growth Hacker er en mellomting mellom en markedsfører og en koder. Man skal ikke være god på alt, men 20% av all kunnskap for å utføre 80% av arbeidet selv.

Denne fremstillingen av kunnskapen som kreves for å bli en Growth Hacker er senere blitt illustrert i en modell som kalles T-shaped player. Modellen er utviklet av David Guest i 1991, og har som hensikt å vise den idelle arbeidstakeren. Han skal ha generell kunnskap på mange områder, men være spesialist innen noen få.

Målet med Growth Hacking er å oppnå stor vekst samtidig som man holder seg til ett stramt budsjett. På grunn av ett mindre budsjett kan man ikke ta utnytte av større og dyrere markedsføringskanalene, og konkurrere på det store markedet som ved tradisjonell markedsføring. Derfor er det nødvendig å «hacke» seg frem til en lønnsom markedsføring og vekst, derav navnet «Growth Hacking».

I en artikkel publisert på nettsiden Grow With Ward, skrevet av Ward van Gasteren, står det beskrevet 5 ulike skiller mellom tradisjonell markedsføring og Growth Hacking:

  1. En Growth Hacker bruker hele trakten til AARRR-modellen- der markedsførere bare fokuserer på anskaffelse og bevissthet.
  2. En Growth Hacker kjører eksperimenter– han prøver ulike metoder for å finne frem til riktig, mens markedsførere holder seg til en metode.
  3. En Growth Hacker arbeider med fokus på data og teknologi– noe som ikke er tilfellet for flere markedsførings avdelinger.
  4. En Growth Hacker har teknologiske ferdigheter som inneholder blant annet programmering.
  5. En Growth Hacker er involvert i produksjonen av produktet, ettersom de også må fokusere på kundens aktivitet etter kjøp.

Hvordan benytte seg av Growth Hacking?

Growth Hacking handler, som tidligere nevnt, om å teste seg frem på utradisjonelle måter for å nå vekst. Men før du starter med Growth Hacking selv, må du stille deg disse spørsmålene:

  • Har jeg et produkt eller tjeneste som tilfredsstiller kundenes behov?
  • Vet jeg hvem min ideelle kunde er?
  • Har jeg koblet til mine Google Analytics?
  • Klarer jeg selv å utvikle og redigere min egen nettside?

Dersom du kan svare ja på disse spørsmålene ligger du godt ann til å starte med Growth Hacking. Dette er essensielle ferdigheter og informasjon som må være på plass før du starter.

For å skille gode ideer fra de dårlige, eller å sette gode vekststrategier for sin nettbutikk kan man bruke «The Pirate Funnel», også kjent som AARRR-modellen. Modellen er utviklet av Dave McClure, og går ut på at du kan analysere og bearbeide data rundt viktige deler av din nettbutikk. På denne måten kan du se hvor innsatsene dine fungerer og gir resultater, og hvor du ikke når frem.

Modellen deler ett selskap i seks ulike deler: Awareness, Aquisition, Activation, Revenue, Retention og Referral. En AARRR-modell for en nettbutikk kan for eksempel se slik ut:

Awareness: Kunden må bli oppmerksom på at merket eller bedriften finnes.
Aquisition: Her må folk finne nettsiden. Dette er typisk arbeid for en markedsfører gjennom sosiale medier og blogger.
Activation: Kunden må raskt forstå hva nettsiden går ut på, og hva de kan kjøpe eller oppnå på nettsiden. Besøkende skal få en «aha-opplevelse» på din nettside.
Revenue: Det skal være enkelt å kjøpe på din nettbutikk. Betalingsløsninger må være velfungerende og tydelige.
Retention: Her må det sørges for at kundene bli på din side, og forblir kunder hos deg.
Referral: Det skal være enkelt for kunder å anbefale deg videre til andre, gjennom review system på siden for eksempel.

Et eksempel på en nettside som har benyttet seg av Growth Hacking er for eksempel DropBox. De var en av de første bedriftene som benyttet seg av et henvisningsprogram der kunden selv var anskaffelseskanalen. DropBox tilbydde hver kunde 250MB ekstra lagring per venn som skaffet seg DropBox, noe som var enkelt gjort gjennom å dele en link via ulike sosiale medier. Dette var en stor suksess for DropBox, som vokste fra 100.000 brukere til 4 millioner på ett år!

Fordeler og ulemper ved Growth Hacking

SEO data – du kan få større innsikt i hvilke nøkkelord som presterer best på din nettside eller blogg, utnytt dette.

Merke anerkjennelse: få frem det som gjør merket eller produktet unikt ved å finne frem til et behov kunden selv lengter etter å få dekket. Her kan man se til konkurrentene sine for å se om det er ulike områder de ikke klarer å dekke med sine produkter og tjenester, som du kan ha en sjanse på.

Finn nye kunder- ved å analysere eksisterende data om dine kunder gjør det det enklere å finne frem til nye kunder, ved å se hvordan eksisterende kunder fant nettsiden og lignende. Denne informasjonen kan brukes til å tiltrekke seg nye kunder.

Krever ikke mange ressurser for å gjennomføre.

Kilder:

https://growwithward.com/what-is-growth-hacking/#start-with-growth-hacking
https://viral-loops.com/blog/dropbox-grew-3900-simple-referral-program/
https://medium.com/trapica/5-benefits-of-growth-marketing-3ed93bb44309
https://blog.socedo.com/the-5-growth-hacking-benefits-youre-overlooking/

Business Model Canvas

Effekten av en god og gjennomtenkt forretningsmodell har en stor positiv effekt på en bedrift og deres kunder. Business Model Canvas er en måte å utvikle forretningsmodeller på som ofte brukes i dag, og videre skal denne metoden forklares og drøftes om hvorfor den er blitt så populær.

Hva er en forretningsmodell?

En forretningsmodell kan benyttes av både store og små bedrifter for å få en oversikt over deres forretningsplan, altså hvordan vi skal gjennomføre forretningsideen vår. En forretningsmodell skal svare på spørsmål som: hva skal vi levere, hvem er kunden og hvem er konkurrenter, hvordan er leveransen og hvordan tjener vi penger på dette? Kort forklart handler det om hvordan bedriften skal skape, fange og levere verdi til sine kunder.

Beskrevet i en analyse av Affuah og Tucchi (2002) gir de innsikt i deres oppfatning av hva en forretningsmodell er:

The method by which a firm builds and uses its resources to offer customers better value than its competitors and to make money doing so.

Affuah & Tucchi (2002)

Business Model Canvas

Business Model Canvas er utivklet av Alexander Osterwalder og hjelper gründere gjennom prosessen fra ide til ferdig utviklet forretningsmodell. Modellen er bygget opp av 9 deler: kundesegment, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, nøkkelaktiviteter, partnere, kostnadsstruktur. Disse byggeklossene illustrerer sammensetningen av en bedrift som ønsker å skape verdi for kunden.

Kundesegment: Dette er alle segmentene vi ønsker å skape verdi for gjennom vårt produkt eller tjeneste.

Verdiløfte: Verdiene vi lover at vårt produkt gir til den som kjøper, og som er unikt for bedriften.

Kanaler: Hvordan vi oppretter og opprettholder kontakt med kundene gjennom ulike kanaler. Dette kan være på telefon, web, eller at kunden fysisk blir oppsøkt av en selger.

Kunderelasjon: Sikter til hvilket type forhold du etablerer med din kunde. Der en fornøyd kunde vil ha sterke relasjoner til ditt merke på grunn av tilfredshet produktet eller kundeservice gir.

Kostnadsstruktur handler om hvordan din forretningsmodell oppnår en inntekt gjennom verdiforslaget.

Ressurser: Hvordan skal bedriften skape inntekt gjennom verdiforslaget? Dette er viktig for at forretningsmodellen skal fungere.

Nøkkelaktiviteter: Hvilke ressurser vi trenger for å ha et godt resultat som henger sammen med vårt verdiløfte.

Partnere viser til hvem som er dine støttespillere og som kan hjelpe til å få forretningsmodellen til å fungere optimalt.

Kostnadsstruktur: hvilke utgifter har bedriften? Hvilke ressurser og nøkkelaktiviteter har høyest kostnad?

Modellen under er en illustrasjon av BMC, der det til høyre er de eksterne arbeidsbetingelsene som er i fokus og til interne arbeidsbetingelser til venstre av modellen.

Bildet av Business Model Canvas brukt med (CC BY-SA 1.0)


Hvorfor benytter så mange seg av BMC?

Modellen har blitt populær i den siste tiden der den er visuell og enkel å ta i bruk. Det er også en stor fordel at all informasjon kan komprimeres på en oversiktlig side, istedenfor i et hefte med mange sider. En annen fordel med dens enkle form er at revidering og endring er enklere å få til der det handler om å få endret på få setninger eller stikkord. I tillegg til dette tar modellen for seg alle deler av bedriften, både eksterne og interne områder.