Bærekraft+mote=sant?

Andre modul i Digital Markedsføring er snart omme, og dette gjelder da også oppgavene vi har fått knyttet til faget. Vår foreleser Cecilie Staude har gitt oss i oppgave å knytte opp bærekraftsmålene til FN opp mot en bedrift eller tjeneste og lage en kommunikasjonskampanje for denne. Med bakgrunn i oppgaven har vi valgt et bærekraftig klesmerke, House of Dagmar. Videre skal jeg forklare hvordan vi knytter bærekraftsmålene opp mot bedriften, hvilke målgruppe vi skal sikte oss etter og hva som kan utløse engasjement hos målgruppen.

anlegg, bærekraft, fingre

Hva er House of Dagmar?

House of Dagar er et svensk klesmerke og ble etablert i 2005. Siden da har de hatt bærekraft som fokus, der de i 2019 satte et navn på sine mest bærekraftige produkter gjennom å merke disse med: “GOOD CHOICE”. Merket fokuserer på å gjøre det enkelt for forbrukeren å shoppe bærekraftige alternativer der de ble oppmerksomme på et økende ønske om å handle bærekraftige varer.

House of Dagmar sier de har som mål å være klimanøytrale innen 2025 ved å ha materialer som er nedbrytbare eller resirkulerbare. I tillegg har de et langsiktig mål om at 100% av det de tilbyr er GOOD CHOICE, og et kortsiktig mål om at det innen 2020 skal være 85% av produktene deres som bærer dette merket. Ved å gjøre interne endringer gjør de gode tiltak for å gjøre hele bedriften bærekraftig. De benytter seg av miljøvennlig lyocell, resirkulert polyester og friendly fur der ullen blir gredd av sauen på en etisk måte for å lage kåper som skal erstatte fuskepels i polyester og lignende. Deres mål er å produsere klær med lang levetid som er karbon nøytrale. Her er en illustrasjon som bedriften selv velger å vise frem på sine nettsider, av eget klima avtrykk i 2017. På denne måten er de transparente ovenfor sine kunder, og kan se hvilke endringer som må til for å nå sitt mål raskere.

Kilde: https://www.houseofdagmar.com/footprintreport/

Hvordan knytte dette opp mot FNs bærekraftsmål?

FNs bærekraftige mål henger sammen med tre dimensjoner som må være til stede for at det skal kunne tilsies å være bærekraftig. Disse tre dimensjonene er den økonomiske, miljøbaserte og sosiale dimensjonen. Det er nødvendig at hvert mål innehar hver av disse tre områdene, selv om disse kan vektlegges ulikt. Forskjellen på tradisjonell markedsføring og bærekraftig markedsføring er nettopp disse elementene. Kravet viser til at det på sikt skal føre til økt økonomisk vekst, begrense klimaendringer og livskvalitet til mennesker på jorda. Alle disse kravene henger sammen med de tre dimensjonene, som er nødvendig å ha med for at det skal regnes som bærekraftig. 

Bærekraftsmål 12- Ansvarlig forbruk og produksjon

Ett av FNs 17 bærekraftige mål som kan tydelig knyttes opp mot bedriften er mål 12 om Ansvarlig forbruk og produksjon. Hvert av bærekraftsmålene har ulike delmål som presiserer målet som helhet. Delmål 12.5 viser spesifikt til overforbruk, der det oppfordres til å forbruke mindre siden vi kaster mye i hverdagen. Knyttet opp mot House of Dagmar kan dette målet nås ved å benytte seg av resirkulerte materialer, noe som vil sørge for at de benytter seg av produkter som ellers ville ha blitt kastet. En slik måte å utnytte alle materialer på for å unngå unødvendig avfall er et tiltak en bedrift kan gjøre for å nå et slikt delmål.

I tillegg til dette viser mål nr 12 til en bærekraftig livsstil som gjør det mulig å sikre gode levevilkår for senere generasjoner. House of Dagmar jobber hardt med å redusere klimautslippene sine ved å benytte seg av leverandører med etiske arbeidsforhold og bærekraft som hovedfokus. På samme linje benytter de seg av produkter med lav klimapåvirkning, som sertifisert viskose over vanlig viskose. Dette sikrer for eksempel at cellulose fibrene i viskosen ikke kommer fra utrydningstruede skoger. Med et mål om å være karbondioksid-nøytrale innen 2025, viser bedriften tydelig til at de ønsker å ha en total bærekraftig virksomhet, som igjen vil sikre gode leveforhold for generasjonene som kommer ved å redusere klima avtrykket på jorden. 

bærbar, bærekraft, berøringsskjerm

Bærekraftsmål 13- stoppe klimaendringene

I FNs bærekraftsmål 13, ligger problematikken i klimaavtrykket som settes på jorden. Mengden klimagasser som slippes ut øker, i likhet med havnivået og temperaturen stiger. FN mener derfor at vi er nødt til å ha strengere regler rundt reduksjonen av avgasser enn vi har i dag. Dette bærekraftsmålet handler altså om å redusere den negative utviklingen kloden står overfor i dag.

For vår bedrift er dette relevant i forhold til den bærekraftige produksjonen House of Dagmar driver med. Det er i tillegg til bærekraftig produksjon i fabrikker ønskelig at all transport av House of Dagmars produkter skal foregå på en mest mulig bærekraftig og miljøvennlig måte. Ved at House of Dagmar slipper ut så lite gasser som mulig og transporterer bærekraftig vil dette være et godt steg i riktig retning. I tillegg kan bedriften ta imot brukte klær og gjenbruke disse i produksjonen av nye. 

Refleksjonsnotat

Kursets siste forelesning har vært, og neste fag er i vente. Siden starten av januar har vi lært om alt fra hvordan lage blogg til betydningen av kunstig intelligens. Et slikt spekter av informasjon byr på tanker og refleksjoner rundt det jeg har lært den siste tiden.

Gjennom å lære mer om fremtidens teknologi og dens betydning og påvirkning for samfunnet, har jeg åpnet øynene for en større del av markedet enn jeg trodde fantes. Bak kulissene av utviklende teknologi ligger enormt mye spennende teknologi og produkter en ikke tenkte var mulig at fantes i 2020. Sannheten er at vi allerede for 10 år siden hadde utviklet teknologier og tjenester som folk hadde vært sjokkert over om ble lansert til offentligheten i dag.

Øyet, Informasjon, Teknologi, Digital, Sikkerhet

Etter et foredrag med Head of Innovation i Keyteq, Stig Martin Fiskå, fikk vi større innsikt i hvor avansert teknologien til selvkjørende biler faktisk er. Ved å predikere flere ulykker samtidig viser dette hvordan en bil uten sjåfør er tryggere enn hvis det var styrt av et menneske.

Faget bydde på kunnskap om kunstig intelligens, algoritmer, forretningsmodeller, fremtidens teknologi og digital økonomi. Blant det jeg synes var mest interessant var det å forstå hvordan blokkjeder fungerte, og hvordan dette kan benyttes i samfunnet i fremtiden. En slik sikker og transparent måte å behandle informasjon og transaksjoner på kommer til å ta større plass i verdensøkonomien i årene som kommer. I tillegg til dette var det interessant å lære om alle de ulike måtene kunstig intelligens kom til å «ta over» arbeidsoppgavene til mennesker. Der jeg hadde et inntrykk av at de var langt unna å utvikle en robot som kunne gjøre spesifikke oppgaver uten å feile, tok jeg grundig feil. Etter dette har jeg lært at det å tilegne seg informasjon om et tema man er skeptisk til, kan endre ens mening totalt.

Bærbare, Arbeidsplassen, Desk, Iphone, Bibliotek

Faget har vært givende, spennende og lærerikt. Det har gitt meg en større forståelse av hvordan fremtiden kommer til å se ut, og hvordan vi ikke skal frykte den gjennom å oppsøke informasjon og kunnskap.

Hvordan jeg arbeider digitalt

Min digitale hverdag

Min digitale hverdag består for det meste av sosiale medier som Instagram, Snapchat, Facebook, Twitter og LinkedIn. Dette er de appene jeg bruker mest for å kommunisere med andre på eller for å skape nettverk. Utenom disse har jeg platformer jeg bruker som i større grad er knyttet til skolen, disse er for eksempel Canvas og StudentWeb. Dette er plattformer hvor jeg i større grad er en passiv bruker, der jeg bare er her for å innhente informasjon. For å samarbeide med andre benytter jeg meg av Google Docs når vi skal skrive oppgaver i grupper. Jeg synes det er en super plattform å bruke når man samarbeider med andre der man kan se hvor langt de andre i gruppen har kommet i sin del av oppgaven, man kan kommunisere i en chat på dokumentet og man kan legge igjen kommentarer i teksten.

I tillegg til dette har jeg benyttet meg av en iPad til å ta notater med de siste 3 semestrene. Dette synes jeg er genialt, og har anbefalt det til mange. Der jeg er en av de som lærer av å skrive ned ting er det enkelt å benytte seg av en Apple Pencil som erstatter en vanlig blyant, og en iPad som erstatter papiret. Her kan jeg dele, printe ut notater, og ha alt samlet ett sted. For meg har dette virkelig forbedret min måte å studere på!

Blogging

Hvorfor blogger jeg?
I forbindelse med mitt studie på Høyskolen Kristinia har vi hatt valgemne det fjerde semesteret der jeg valgte Digital Markedsføring. Gjennom dette emnet har vi fått i oppgave å skrive to blogginnlegg hver uke om temaer vi har gått gjennom i forelesningene. Temaene har handlet om fremtidig teknologi og hvilke endringer dette har på samfunnet, noe som har vært utrolig spennende å sette seg dypere inn i. I forkant av oppgaven var det skremmende å tenke på å skrive faglige innlegg om noe man ikke nødvendigvis har full kontroll på, men etterhvert som jeg satte meg mer inn i temaet gikk denne «frykten» fort over. Det var mye mer givende og spennende enn jeg trodde det skulle være, og det er like gøy å lese innleggene til andre i klassen og se hvordan de har forstått samme emne.

Min digital hverdag har blitt endret i stor grad der jeg aldri før har hatt en slik blogg å benytte meg av for å skrive om temaer jeg mener er viktige og spennende.

Sosiale Medier, Facebook, Twitter, Instagram, Ikoner

Jeg benytter meg av mange digitale verktøy og plattformer i min hverdag, både når det kommer til å tilegne meg ny informasjon, holde kontakt med venner, planlegge ting og ha oversikt over jobb og skole. Gjennom mange apper og verktøy gjør dette hverdagen enklere og mer oversiktlig, og jeg er stadig ute etter å finne nye og smarte løsninger som fortsetter å forenkle dette.

Hvordan søke på Google- Google Power Search

I kurset med Arne Krokan som foreleser fikk vi i oppgave at vi skulle gjennomføre et kurs i Google Powersearch. Dette går ut på å få en bedre forståelse av hvordan man søker på Google og raskere finne frem til det man ønsker. Kurset er gratis og kan benyttes av hvem som helst. Det blir ledet av Daniel Russel og består av 6 deler med flere leksjoner i hver del med ulike temaer om søkemotoren. Temaer som ble gått gjennom handlet om hvordan man benytter ulike funksjoner på Google som filtrerer og forenkler søket, hvordan man skriver mest effektivt og dobbeltsjekker troverdigheten til det man har funnet.

Hver leksjon avsluttes med ulike øvingsoppgaver knyttet til temaet leksjonen handlet om, og man fikk da testet kunnskapene man nettopp lærte på Google i praksis. Hver leksjon var mulig å lese eller se i videoformat, der jeg valgte å se på videoformatet siden man fikk en større forståelse av hva som ble forklart når det ble illustrert.

Jeg må innrømme at det var mye jeg kunne i de første 3 delene av kurset, men etterhvert var det mye nyttig jeg lærte meg, som jeg ikke visste var mulig å gjøre i Google!

Hvordan fungerer Google?

Under har jeg lagt ved en av kurs-videoene i Google Powersearch som forklarer hvordan søkemotoren til Google fungerer, og hvordan vi får frem informasjon når vi søker.

4 tips til hvordan å søke effektivt på Google:

1. Søk i tekst
Når du har funnet frem til en artikkel som Google mener har informasjon om det du ønsker å lese om, kan det hende at det er mye unødvendig tekst som ikke omhandler det du søker etter. Da kan du velge ut enkelte ord eller setninger å søke på i den aktuelle artikkelen, uten å bla deg gjennom teksten. Dette gjør du gjennom å trykke på «command + f» på Mac, eller «control+ f» på PC. På denne måten finner dataen akkurat dette ordet du søker etter, og det er enklere å finne frem i artikler med mye informasjon. I eksempelet under kan man se at jeg har søkt på ordet «søkemotor», og hvordan det viser hvor disse ordene befinner seg i teksten.

2. Filter
Der det kan være vanskelig å finne frem til det du ønsker å søke etter på Google, kan det hjelpe å benytte seg av filter egenskapene. Gjennom å benytte seg av dette verktøyet er det mulig å filtrere på farge, størrelse og type. På denne måten kan vi snevre inn utvalget av bilder vi får på Google til å gjelde det vi trenger.

Et eksempel på dette er dersom vi ønsker å finne en spesiell Ferrari som vi vet er rød. Da kan vi søke etter «Ferrari», deretter velge «verktøy» og «farge«. Da kan vi skille ut alle de røde Ferrariene fra resten (bilde 1).
En annen måte å filtrere sine søk på er å benytte seg av «type». Dette kan brukes dersom man vil finne et utklipp, strektegning eller animasjon av en Ferrari (bilde 2).

Bilde 1
Bilde 2

3. Søk med bilde
Dersom du har et bilde du lurer på hvem som har tatt det opprinnelige bilde eller hva som er avbildet, er det mulig å søke med det aktuelle bildet. Dette gjøres enkelt ved å legge til bildet du vil søke med der det er bilde av et kamera (se bile). Dersom du ser en Ferrari du aldri har sett før eller ønsker å vite modellen på denne, kan dette være en smart måte å gjøre det på.

4. Vær kildekritisk!
Til slutt er det viktig å være kildekritisk til informasjonen du finner der det er uttallig mange ulike svar på et spørsmål. Det er altså viktig å se på flere nettsteder og sammenligne svaret du får, for å finne ut om det er store avvik i svarene eller om de er konsise over flere kanaler. I tillegg til dette er det viktig å se på dato på artikkelen, om det er 10 år siden en artikkel om kunstig intelligens er skrevet kan dette være veldig utdater. På samme måte er det viktig å se på nettstedet hvor du finner informasjon, om dette er en troverdig side eller ikke. Sider som SiteJabber gjør det mulig å søke på nettsider og se anmeldelser den har fått av andre brukere. På disse måtene kan du sikre deg at du kommer frem til ett riktig svar.

Business Model Canvas

Effekten av en god og gjennomtenkt forretningsmodell har en stor positiv effekt på en bedrift og deres kunder. Business Model Canvas er en måte å utvikle forretningsmodeller på som ofte brukes i dag, og videre skal denne metoden forklares og drøftes om hvorfor den er blitt så populær.

Hva er en forretningsmodell?

En forretningsmodell kan benyttes av både store og små bedrifter for å få en oversikt over deres forretningsplan, altså hvordan vi skal gjennomføre forretningsideen vår. En forretningsmodell skal svare på spørsmål som: hva skal vi levere, hvem er kunden og hvem er konkurrenter, hvordan er leveransen og hvordan tjener vi penger på dette? Kort forklart handler det om hvordan bedriften skal skape, fange og levere verdi til sine kunder.

Beskrevet i en analyse av Affuah og Tucchi (2002) gir de innsikt i deres oppfatning av hva en forretningsmodell er:

The method by which a firm builds and uses its resources to offer customers better value than its competitors and to make money doing so.

Affuah & Tucchi (2002)

Business Model Canvas

Business Model Canvas er utivklet av Alexander Osterwalder og hjelper gründere gjennom prosessen fra ide til ferdig utviklet forretningsmodell. Modellen er bygget opp av 9 deler: kundesegment, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, nøkkelaktiviteter, partnere, kostnadsstruktur. Disse byggeklossene illustrerer sammensetningen av en bedrift som ønsker å skape verdi for kunden.

Kundesegment: Dette er alle segmentene vi ønsker å skape verdi for gjennom vårt produkt eller tjeneste.

Verdiløfte: Verdiene vi lover at vårt produkt gir til den som kjøper, og som er unikt for bedriften.

Kanaler: Hvordan vi oppretter og opprettholder kontakt med kundene gjennom ulike kanaler. Dette kan være på telefon, web, eller at kunden fysisk blir oppsøkt av en selger.

Kunderelasjon: Sikter til hvilket type forhold du etablerer med din kunde. Der en fornøyd kunde vil ha sterke relasjoner til ditt merke på grunn av tilfredshet produktet eller kundeservice gir.

Kostnadsstruktur handler om hvordan din forretningsmodell oppnår en inntekt gjennom verdiforslaget.

Ressurser: Hvordan skal bedriften skape inntekt gjennom verdiforslaget? Dette er viktig for at forretningsmodellen skal fungere.

Nøkkelaktiviteter: Hvilke ressurser vi trenger for å ha et godt resultat som henger sammen med vårt verdiløfte.

Partnere viser til hvem som er dine støttespillere og som kan hjelpe til å få forretningsmodellen til å fungere optimalt.

Kostnadsstruktur: hvilke utgifter har bedriften? Hvilke ressurser og nøkkelaktiviteter har høyest kostnad?

Modellen under er en illustrasjon av BMC, der det til høyre er de eksterne arbeidsbetingelsene som er i fokus og til interne arbeidsbetingelser til venstre av modellen.

Bildet av Business Model Canvas brukt med (CC BY-SA 1.0)


Hvorfor benytter så mange seg av BMC?

Modellen har blitt populær i den siste tiden der den er visuell og enkel å ta i bruk. Det er også en stor fordel at all informasjon kan komprimeres på en oversiktlig side, istedenfor i et hefte med mange sider. En annen fordel med dens enkle form er at revidering og endring er enklere å få til der det handler om å få endret på få setninger eller stikkord. I tillegg til dette tar modellen for seg alle deler av bedriften, både eksterne og interne områder.

Ekkokammer og filterbobler- hva gjør de med oss?

Hver dag leser vi om meninger og påstander fra de rundt oss på ulike mediekanaler om alt fra hvilket kosthold man skal spise, til hvilken bil som er tryggest. Men har du noe gang tenkt over at du hører de samme meningene om og om igjen? Dette kan være for at du er i et ekkokammer. Dersom du er usikker på dette kan du stille deg selv spørsmålet om informasjonen du får belyser begge sider av saken det omhandler, hvis det ikke er slik du oppfatter nyhetene du får- er du i et ekkokammer.

Videre skal jeg belyse forskjellen på ekkokammer og filterbobler. Disse kan minnes om hverandre der begge fenomenene går ut på at man blir eksponert for meninger, informajson og ideer som hører til sine egne politiske eller sosiale standpunkter.

Hva er et ekkokammer?

Et ekkokammer kan forekomme hvor enn du tilegner deg informasjon, både i det ekte liv og på nett. Vi kan omgås med venner der alle har like meninger, eller at vi får informasjon på Facebook om alt det bra det politiske partiet vi stemmer for gjør, uten å se til det de andre partiene gjør.

Et ekkokammer forsterker ulike påstander og meninger ved at det er et lukket område der ny og motstridende informasjon ikke strekker frem. Her blir informasjon, meninger og ideer trykket inn i et lukket system- dette kan være på din nyhetskanal, blant venner eller i ditt eget hode- og gjentas hyppig.

Som oftest er det meninger du selv er enig i som forsterkes i ekkokammeret, og kan for eksempel være at man i debatter på nett finner mange som uttrykker samme meninger og tanker som en selv. Her kan like tanker støttes og repeteres, og slik forsterkes disse meningene der man føler en slags «bekreftelse» på at det man mener er riktig.

… og hva er da filterbobler?

Soap Bubble, Colorful, Ball, Soapy Water

Filterbobler minner mye om ekkokammer, men der man i et ekkokammer bare blir eksponert for folk og informasjon som gjenspeiler egne verdier og meninger, vil man i en filterboble bli eksponert for informasjon basert på algoritmer.

Sosiale medier har gjort det veldig enkelt å dele opp informasjonen slik. Her følger algoritmer med på hva du liker å lese eller se på og utvikler en personlig «feed» til deg med alt det de predikerer du ønsker å se basert på tidligere atferd på nettet. Ved å lage en slik tilegnet «boble» med informasjon basert på egne interesser og søkehistorikk oppstår en såkalt filterboble. Filterbobler baserer seg altså på å utelate informasjon algoritmen oppfatter du ikke ønsker å se, og gir bare nyheter om tilsynelatende «ønskede» saker.

Hva gjør dette med samfunnsutviklingen?

Problematikken bak slike ekkokammer og filterbobler er at man blir isolert, og mister muligheten til å fatte riktige slutninger om ulike saker. Dette er fordi du ikke får all informasjonen du trenger for å få et helhetelig bilde av saken, der bare en side av saken vil bli belyst. Et eksempel på dette er dersom en Trump-supporter får informasjon om de positive tingene Trump har gjort for Amerika og resten av verden, der presidenten blir malt som ett annet menneske enn det han er. Informasjonen de ikke får om Trump kunne ha vært betydelig for om de hadde støttet han eller ikke, men i og med at dette ikke når gjennom filterboblene deres, vil de ikke få se det helhetlige bildet.

Argument, Angry, Silhouette, Boss, Client, Dispute

I tillegg til dette vil det være enklere for folk å utvikle sterke (og kanskje til og med ekstreme) meninger om enkelte saker. Dette er på grunn av at egne meninger i større grad blir forsterket når de blir gjentatt ofte i ekkokammer og filterbobler, i tillegg til mangel på andre synspunkter. Det er da lett for enkelte å tro at sin egen mening er riktig, noe som resulterer i ett forvridd syn på virkeligheten da dette ikke nødvendigvis er riktig.

Blockchain – kort fortalt

Blokkjede-teknologien ble oppfunnet allerede i 2008, men ble fikk ikke særlig omtale før den populære krypto-valutaen Bitcoin kom på markedet. Blokkjeder – også kalt Blockchains- består av en teknologi som gjør at hver enkelt person kan eie sine egne data, som igjen bare kan ha en eier. Denne teknologien er knyttet til de ulike digitale valutaene Bitcoin, Ethereum, Litecoin osv. All informasjon som samles av dataene, oppdateres hyppig. For eksempel oppdateres det hvert tiende minutt hos Bitcoin.

Teknologien var i første omgang utviklet for å forhindre svindel, men har mange flere bruksområder enn bare dette i dag. Mange bedrifter benytter seg av blokkjeder ettersom det er en sikker måte å drive bedrift gjennom, og «smarte kontrakter» har blitt høyst populært gjennom årene.

Hva er blokkjeder?

Blokkjeder handler om transaksjoner, dette kan være penger, kontrakter, valutaer osv. Det er ett åpent nettverk, som betyr at det kan bli brukt av hvem som helst. Når en slik transaksjon har oppstått blir det sendt informasjon til «nodene» som har som oppgave å godkjenne og verifisere at transaksjonen er gyldig. Dette danner grunnlaget for at en blokk skal oppstå. Nodene er maskiner som får nettverket til blokkjeder til å fungere. Med andre ord er dette algoritmer som har som hensikt å kontrollere om hver transaksjon er gyldig eller ikke. Når alle nodene har godkjent transaksjonen vil det bli laget en blokk for transaksjonen, som legges til i nettverket med andre blokker.

Hva er en hash?

Når en blokk har blitt dannet, vil det oppstå en konkurranse om å kalkulere blokkens tall (hash) først. En hash er blokkens unike fingeravtrykk som sier noe om blokkens innhold. Hver blokk har sin egen hash, i tillegg til hashen til blokken bak seg, og det er dette som skaper «kjeden» av blokker. Hash regnes ut gjennom «mining«-prosessen. Denne prosessen krever store mengder datakraft for å generere frem tall, og blir tyngre jo fler deltakere og noder det er. Når ett tall er blitt kalkulert, blir dette sendt videre ut til nodene for å godkjennes. Denne godkjenningsprosessen kalles «proof of work» og handler om at flertallet av nodene må godkjenne transaksjonen.

Svindel

Dersom man ønsker å svindle gjennom blokkjeder er dette ekstremt vanskelig. Først må flertallet av nodene godkjenne transaksjonen du ønsker å svindle. Dersom nodene godkjenner dette (noe som er høyst usannsynlig), vil du måtte kunne kalkulere hashen for den aktuelle blokken, i tillegg til hashen for alle de forrige blokkene i kjeden. Dette gjøres av datamaskiner og det gjøres mye raskere enn ett menneskets hoderegning. Det er altså ekstremt usannsynlig at man klarer å svindle seg forbi nodene, og det er nettopp derfor blokkjeder er så trygge å bruke.

I og med at blokkjeder var utviklet for å motarbeide svindel ovenfor forbrukeren er det altså en sikker måte å handle på. Blokkjedene kan verifisere hvert steg i produksjonen av en vare slik at det sikrer forbrukeren å få det den har betalt for. I tillegg til dette sikrer blokkjeder svindel gjennom «smarte kontrakter» som beskytter begge parter i et samarbeid eller transaksjon.

Smarte kontrakter

Blokkjeder er i stadig utvikling, og en av de nyeste konseptene er «smarte kontrakter». Her fjernes alle støtteapparater som vanligvis trengs for å gjennomføre oppgaven, og erstattes med blokkjeder. Her er det mulig å utveksle en kryptisk valuta basert på ulike forhold og retningslinjer. Det er en sikker måte å få støtte på til ulike prosjekter, der pengene lagres i den smarte kontraktens database i blokken og blir ikke innfridd til mottaker før ett visst mål er nådd. På denne måten kan det sikre at pengene til avsenderne blir ivaretatt. Dersom prosjektet ikke fullføres eller lykkes, vil pengene automatisk bli overført tilbake til avsender. Det er også nesten umulig å svindle gjennom en slik kontrakt der den ikke er mulig å redigere i etterkant. Et eksempel en plattform som utvikler smarte kontrakter er Ethereum.

Kort oppsummert kan blokkjeder sees på som en objektiv tredjepart som har som hensikt å beskytte mot svindel eller usikkerhet. Gjennom smarte kontrakter, noder og algoritmer er det mye som skal til for at vi skal bli lurt dersom vi benytter oss av denne tjenesten. I følge Forbes er svindel noe fra fortiden, som ikke kommer til å skje i den moderne verden med blokkjeder som mellomledd.

Tise som delingsplattform

I dagens stadig mer konkurransebaserte marked går fler og fler bedrifter over til digitale plattformer for å utvikle ett forsprang og konkurransedyktighet på markedet. I følge en artikkel skrevet i Forbes av Peter Bendor-Samuel viser han at noen av verdens ledende selskaper (Apple, Facebook, Google og Salesforce) er plattform-baserte. I Norge har vi selskaper som Finn, Vipps og Uber som er populære plattformtjenester blant brukerne.

Men hva er egentlig digitale plattformer?
Digitale plattformer er en forretningsmodell som viderefører tradisjonelle verdikjeder, og skal legge til grunn for nye verdier for bedriften. Gjennom å legge til rette for transaksjoner mellom to parter kommer disse verdiene frem.

Tise

Tise er enda en slik plattform som er blitt tatt godt i mot av de norske forbrukerne. Tise er en norsk etablert app startet av gründeren Eirik Frøyland Rime og Axel Franck Næss, og ble lansert i 2016. Ikke lenge etter lanseringen ble Jenny Skavlan Creative Director for appen, og på 3,5 år har de klart å få over 800 000 brukere på sin app. Plattformen gjør det enkelt for forbrukere å kjøpe brukt, mens det er en enkel måte å selge unna ting man ikke lenger behøver. På mange måter kan dette minne om Finn.no, men i kontrast med Finn har Tise fokus på å gjøre handelen så enkel som mulig for sine kunder, og med stort fokus på bærekraftighet og miljø. Der det er lite sortering av det som selges på Finn, har Tise derimot satt stort fokus på å samle «Editors pick» eller «Dagens mest populære». Dette er filtere som gjør det enklere og morsommere for appens brukere å finne noe å kjøpe, istedenfor å bla seg gjennom sider på sider med gamle t-shorter.

Hvem er aktørene?

Tise har en side på sin app som heter Cash Store, der brukeren kan benytte opptjente «Tise Cash» til å få ulike tilbud fra Tise sine aktører. Noen av disse er Storytel, EVO, SF kino, Viaplay og Norgesenergi. I tillegg til disse store aktørene er kundene også store aktører for Tise. Både de som selger sine ting på Tise, og selvfølgelig de som kjøper klær og gjenstander her. Hovedmålgruppen til Tise er kvinner i alderen 18-35 år, men det er ikke alltid gitt at ønsket målgruppe er nøyaktig.

Hva gjør Tise for å senke transaksjonskostnadene?


Transaksjonskostnader er alle steg som må til fra ideen om et kjøp, til at forbrukeren har gjennomført kjøpet av den aktuelle varen. Dette kan deles inn i 6 steg i følge Arne Krokan. De omtalte kostnadene behøver ikke nødvendigvis å være økonomiske kostnader, men kan også være kostnader som tid og energi.

Søkekostnader
Dette viser til at vi prøver å finne frem til det mest aktuelle alternativet til å dekke våre behov. Dersom vi har et behov om å kjøpe brukt på nett, så vil det oppstå en søke-aksjon for å finne frem til de alternativene som finnes på markedet. Fort vil det kunne komme opp både Finn.no og Tise, der disse er de to ledende aktørene på dette markedet. Tise som app har mulighet til å knyttes opp til Facebook, og har større sjanse for å redusere søkekostnadene dersom appen kommer opp i egen Facebook feed.

Informasjonskostnader
Her prøver vi å samle inn mer detaljert informasjon om plattformen og hva den går ut på. Kanskje det er viktig for forbrukeren at appen har et fokus på bærekraft, og det er her vi får en bredere forståelse av plattformen som helhet.
Det kan også være viktig for forbrukeren å vite informasjon om produktet; pris, leverandør, frakt, størrelse, farge osv. Tise har ett enkelt og minimalistisk oppsett som gjør det enkelt for kjøper å se all informasjon om produktet de ønsker å kjøpe. Det er satt opp slik at den som selger ett produkt kan fylle inn informasjon i ulike «bokser» i appen, der man kan velge både kategorier til produktet, størrelse, merke osv. Dette gjør det enklere for selger å huske hva slags informasjon som er nyttig å få med seg, noe som vil gjøre det enklere når kjøper skal lete etter informasjon.

Forhandlingskostnader
Hva må jeg betale? Her er varens pris en viktig faktor, og dette vil stå synlig i annonsen for hvert produkt der dette må oppgis for å kunne legge ut et produkt for salg. Prisen er gitt av selger, og det er ingen retningslinjer mot forhandling og pruting på varen. Det er mulig at prisen inkluderer frakt av varen, mens det i andre tilfeller er kjøper som står ansvarlig for p betale for frakt av egen vare. Gjennom en meldings-funksjon i appen er dette mulig å diskutere og forhandle, for at begge parter skal bli fornøyd.

Beslutningskostnader
Dette steget handler om hvordan man skal bestemme seg når man står ovenfor et aktuelt kjøp. Det som gjør Tise-appen sikker og trygg er at man kan velge å betale gjennom Safe Payment som sikrer at du får varen din, og at selger får sine penger. Dette gjør at mye av bekymringene rundt å bli svindlet på nettet forsvinner, der Tise tar seg av at handelen er trygg dersom du benytter denne tjenesten.

Evalueringskostnader
Dette oppstår etter vi har mottatt varen, og er en evaluering av varen og kjøpet som helhet. Sto varen opp til forventningene? Kom varen frem i tide? Var kjøpet en positiv opplevelse? Det er mulig å gi en vurdering til personen du kjøpte varen av, slik at personen får en god «score» som gjør han/hun mer troverdig ved senere salg.

Tvangskostnader
Hva skjer dersom varen ikke var som den var avbildet eller beskrevet, og man ønsker å få tilbake penger? Dersom transaksjonen har foregått gjennom Safe Payment (som nevnt over) vil det være mulig for Tise å hjelpe til i en slik situasjon. Dersom kjøpet har foregått gjennom andre betalingsmetoder vil det være forbrukerkjøpsloven som gjelder for privatpersonen som ønsker å klage.

Kort oppsummert løser Tise mange av disse transaksjonskostnadene med sitt ryddige og informative oppsett, med en bærekraftig og gode etiske holdninger hjelper det appen å få mange faste brukere.


Kunstig intelligens endrer våre handlemåter

Kunstig intelligens, et ord vi ser og hører om ofte i hverdagen. Blant annet nye produkter som påstår de har KI eller nye oppfinnelser basert KI, i tillegg til ulike tjenester vi enten har sett på nettet eller opplevd selv som benytter seg av kunstig intelligens. Dette er altså ett fenomen vi ser konstant rundt oss i den digitale verden, men hva er det egentlig og hvordan vil det påvirke måten vi handler på i fremtiden?

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er en form for datavitenskap som skal utvikle intelligente maskiner. Maskinene skal reagere og opptre med menneskelige trekk, og må lære og observere på egenhånd. Dette kreves en viss evne til å oppfatte sekvenser og mønster i utførelsen av en oppgave, for så å implementere den.

Det kan argumenteres hvorvidt kunstig intelligens bare er teknologiske produkter, slik som talende roboter eller selvkjørende biler. Der mange mener det er nettopp dette kunstig intelligens er, kan det også sies å være fremtidens teknologi som alltid vil variere fra tiår til tiår. I en artikkel skrevet i Forbes forklares det hvordan kunstig intelligens går tilbake til da mennesker begynte å tilskrive intelligens til objekter, og har utviklet seg enormt siden den tid.

Hvordan påvirker dette måten vi handler på?

Kunstig intelligens vil påvirke oss og måten vi handler, på mange måter de neste årene. For eksempel vil kaffebarer og restauranter komme til å erstatte sine kokker og baristaer med robotiske armer som lager maten til deg. Moley er nettopp dette, en mekanisk arm som har observert kokker lage mat og etterligner dem slik at den lager mat på lik måte. Dette kan sies å være mer tidseffektivt, og det kan gjøre at flere tar turen innom en kafé eller restaurant da det kan være kortere ventetid.

Et annet eksempel på hvordan kunstig intelligens kommer til å endre våre handlemåter, er butikken «Amazon Go«, åpnet ab Amazon. Butikken har ikke noe form for kassesystem med manuell betaling, men istedenfor blir hver person analysert av flere hundre kameraer i butikkens tak, og alle varer kunden plukker med seg blir registrert. På denne måten trenger man hverken å vente i kø for å betale, man trenger ikke et fysisk betalingsmiddel og heller ikke å snakke med noen. Dette kan gjøre det enklere for folk å kjøpe mer og oftere, dersom det å handle blir en raskere oppgave.

I tillegg kan det også være et godt triks for å få folk til å kjøpe for mer, der de ikke føler de «betaler» i like stor grad som før. Når man ikke trenger å fysisk betale for noe, er følelsen om å få noe gratis større, noe som igjen kan gi en større glede av å handle.

En annen måte kunstig intelligens påvirker oss på er ved å samle inn dataene våre. Dette kan være nyttig for bedrifter, og er med på å optimalisere og øke salg. Der det kan være vanskelig å finne all data til kunder i CRM-systemer, eller at det rett og slett ikke er nok tid og ansatte til dette, vil det være mer effektivt å få dette gjort av et datasystem. Gjennom å optimalisere og utnytte dataene som samles inn av kundene, vil det også være enklere å se mønstrene kundene har i sine kjøp. Dette gjør det mulig å kjøre veldig spesifikke reklamer, også kalt «targeted advertisement», mot enkeltkunder. Dette har stor effekt, og slike datasystemer kjenner ofte kundene bedre enn de kjenner seg selv. Kunstig intelligens klarer til og med å identifisere nye kunder, gjennom tilfeldige personers kjøpsvaner på nett.

Kilder:
https://www.forbes.com/sites/cognitiveworld/2019/08/20/what-is-artificial-intelligence/#2d2663df306f

https://www.techopedia.com/definition/190/artificial-intelligence-ai

https://www.marketingaiinstitute.com/blog/ai-in-advertising

Er kunstig intelligens virkelig så intelligent?

Semesterets første forelesninger i digital markedsføring har startet, og vi har blitt kjent med vår foreleser Arne Krokan som har ansvar for ett av fire fordypningsemner vi skal lære om. Digital økonomi og forretningsmodeller, E-varehandel, sosial kommunikasjon og digital markedsføring er temaene vi skal innom i løpet av de neste 6 månedene, og etter første forelesning fikk vi innblikk i kunstig intelligens og dens påvirkning på samfunnet. Dette var et tema jeg synes var interessant, spesielt når Arne forklarte de juridiske dilemmaene som følger av en økende bruk av kunstig intelligens skepsisen rundt kunstig intelligens.

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens, også kalt artificial intelligence (AI), handler om datasystemer som kan oppfatte og tilpasse seg de som bruker systemene, der det pleier å være det motsatte. Dette har tatt større plass på markedet de siste årene, men med dette har det også kommet en økende skepsis rundt robotiseringen av samfunnet med bekymringer rundt kvaliteten på arbeidet som utføres, tap av arbeidsplasser og tillit til robotene generelt. For arbeidsgivere som ønsker å utnytte AI til sitt fulle potensiale er det problematisk at de ansatte tar avstand til denne nye teknologien. I følge en artikkel skrevet av McKinsey Global Institute om AI, forklares det at en oppgave på markedet er å prøve å minske gapet mellom mennesker og AI. Dette vil skape en trygghet og forståelse, i tillegg til større aksept for det ukjente.

ARTIFICIAL INTELLIGENCE IS GETTING READY FOR BUSINESS, BUT
ARE BUSINESSES READY FOR AI?

McKinsey Global Institute

Etiske problemer

Ettersom dette er et område for mange som fortsatt er ukjent, er det stor skepsis rundt implementeringen av AI. Dette spesielt i tilfeller der sikkerhet står på spill, som for eksempel selvkjørende biler. Her er det også diskusjoner rundt hvem som er ansvarlig dersom en slik bil er med i en ulykke som skader ett menneske. Er det bilprodusentene eller sjåføren som sitter på i bilen (dersom det er tilfellet)? Har det skjedd en feil i produksjonen som har skapt en slik ulykke, eller var det en uungåelig ulykke?

Et annet etisk dilemma er hvorvidt de selvkjørende lastebilene tar fra mange sjåfører sine yrker, samtidig som at det loves færre ulykker på veiene. Skal vi satse på færre dødsfall, eller større arbeidsledighet? Kan vi stole 100% på uttalelsene om en reduksjon i dødsfall? Det er slike dilemmaer vi står ovenfor, og som kan skape diskusjoner og uenigheter rundt bruken av AI.

Kan vi stole på kunstig intelligens?

Som mennesker, vil kunstig intelligens gjøre feil. Samtidig er terskelen for at mennesker gjør feil mye lavere enn dersom teknologien gjør det. Ved menneskelige feil vil vi kunne si at «vi er bare mennesker, alle gjør feil», og livet går videre. På en annen side blir det ikke tatt like lett dersom kunstig intelligens gjør feil, og negative konklusjoner om kunstig intelligens som helhet kan bli trukket.

Skepsisen rundt kunstig intelligens er stor, der det ofte kobles opp mot filmer der roboter tar over verden med onde intensjoner. Men kunstig intelligens kommer mest sannsynligvis ikke til å kunne utvikle kognitive og moralske tanker, og dette vil da ikke være en særlig trussel for menneskeheten. Det er også mange som er spesielt redd for å miste jobbene sine til en robot, og å bli arbeidsløse uten sjans for å få en jobb som krever menneskelige evner. Samtidig er det verdt å tenke på at dette er en del av samfunnets evolusjon, og at manuelt arbeid vil bli erstattet før eller siden.

Jeg tenker det er viktig med en åpenhet fra utviklerene av ulike AI-produkter som ikke fremmedgjør kunstig intelligens, men heller skaper åpne diskusjoner og muligheter til å lære mer om dette området. Hvis arbeidsgivere og utviklere skaper en større forståelse ovenfor de positive aspektene ved kunstig intelligens, vil det være enklere for skeptikere å akseptere denne nye teknologien. Det ukjente er ofte skummelt helt til vi ufarliggjør det.


Kilder

World Economic Forum: «9 ethical issues in artificial intelligence»
https://www.weforum.org/agenda/2016/10/top-10-ethical-issues-in-artificial-intelligence/

Electronic design: «Can we trust AI?»
https://www.electronicdesign.com/industrial-automation/article/21806196/can-we-trust-ai